Mine dikt - mine tanker

Mine dikt - mine tanker

Mine dikt - mine tanker...

er et resultat av år med både store og små utfordringer, gleder og sorger. Det er en salig blandig av stort og smått, dikt som har tatt tid, og ord som bare har formet seg på papiret.
Litt lenger ned på siden i menyen til høyre vil du finne en del kategorier som gjør det lettere å finne frem til de diktene du søker.
Kommenter gjerne om du har tid og lyst.

Ønsker du å låne noen av mine dikt hadde jeg satt pris på om du ga beskjed på mail, carina.gjortz@live.no

Skyggen av en barndom

Dikt om barnPosted by Carina Tue, October 27, 2015 09:01:59

Hendene mine foldes, jeg klarer ikke kjempe mer. Hodet mitt er tungt, jeg forstår ikke hva som skjer. Hvorfor løfter du ikke byrden min, du som en gang satt meg her, og som jeg trodde skulle vokte meg og alltid være nær? Hvorfor flytter du ikke fjellene, de som skiller oss i natt? Slik at jeg for første gang på lenge kan ta de gode drømmene fatt? Hvor er du, du som satte meg her, du som en gang stod meg bi? Hvorfor er det bare han og meg nå, og ikke lenger vi?

Jeg limer sammen minnene av det som en gang var, og håper at du snart kommer hjem med klarhet, og med svar. For jeg har fryktelig mange spørsmål, ikke tro jeg er for liten. Jeg er bare naken og alene, og fryktelig lei og sliten. Jeg lover at når jeg ser deg, da skal smilet mitt gå rundt. Og jeg skal glemme det som har vært vanskelig, i alle fall for en stund. Og jeg skal legge lokk på øynene, de som forteller alt om meg, og jeg skal ikke legge sorgene og tyngden min på deg.

For som barn vil jeg verne deg slik alle små barn gjør, og skal ikke fortelle deg at barndommen min dør. Jeg skal ikke fortelle deg at du er den siste jeg ser, før jeg legger meg om kvelden og dagen ikke er mer. Jeg skal tørke tårene dine om du gråter, for jeg vet at dette er vondt. Jeg skal fylle sjelen din med farger der lerretet er tomt. Bare kom hjem til meg, jeg ber deg, så skal du få se, at selv om øynene mine er svarte kan leppene mine le.

La verden forsvinne et øyeblikk, la oss bytte roller du og jeg, slik at du er den sitter igjen og jeg går min vei. For da kan jeg leve slik som du gjør, bekymringsløs og fri. Ikke trenger jeg å tenke på ansvar, forpliktelse eller tid. Så kan du være liten og lojal, og verne meg som er stor og sterk. Og når du gråter skal jeg se på deg og fortelle at dette ikke er mitt verk. Du vil jeg skal løfte fjellene, men da kan jeg se på deg og si – ikke er jeg sterk nok, og ikke har jeg tid.




Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.