Mine dikt - mine tanker

Mine dikt - mine tanker

Mine dikt - mine tanker...

er et resultat av år med både store og små utfordringer, gleder og sorger. Det er en salig blandig av stort og smått, dikt som har tatt tid, og ord som bare har formet seg på papiret.
Litt lenger ned på siden i menyen til høyre vil du finne en del kategorier som gjør det lettere å finne frem til de diktene du søker.
Kommenter gjerne om du har tid og lyst.

Ønsker du å låne noen av mine dikt hadde jeg satt pris på om du ga beskjed på mail, carina.gjortz@live.no

Med pågangsmot i lomma

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Sat, September 05, 2015 11:45:30

Hun smaker sine salte tårer i det han kysser henne ømt. Kroppen hennes er tung
som bly og hodet hennes tømt. Jeg ser deg snart hvisker han, og smiler
med omsorg i blikket. Men hun vet han er borte lenge. Snart sees de ikke.
Han legger bagen over skulderen og går mot en ulåst dør. Aldri har hun følt som dette.Hun har aldri vært så ensom før. Hun hører døren lukkes og sorgen siver frem. Hun knyter nevene sammen, og tenker at snart kommer han hjem.

Siden den gang har høsten svunnet, og vinter har kommet og gått. Hun er flere erfaringer rikere, og nye opplevelser har hun fått. Hun smiler av de som er små, men som vokser for hver dag som går. De som legger barneøynene på henne og spør: hvor er pappaen vår?
Hun vet så inderlig vel at savnet deles av mange, og at tankerekkene til guttene er
både kompliserte og lange. Hun svarer så godt hun kan at pappa kommer hjem, og forteller hvor høyt han elsker dem når de stille går i seng.

Og med pågangsmot i lomma tar hun dagen som den kommer, og prøver å se verdiene i de små tingene den rommer. For hennes lojalitet til han er urokkelig, og hennes støtte gravert i stein. Hun løfter hodet mot himmelen og nyter årets første sommerregn. For månedene har passert, sakte, en etter en. Tiden har stått stille, og søvnen har vært sen. Hun har lært å leve alene, men hun er ikke helt komplett. Sjelen hennes har ropt, og hjertet hennes har lett.

Men i dag kan hun senke guarden, i dag fylles hun med ro. For i morgen er det ni måneder siden de skilte lag de to. Ikke fordi de ville, men fordi han måtte følge en sti. En der han måtte reise, og hun måtte bli. De har satt respekt og tillit på prøve, og bevist hva ekteskap er. I morgen ettermiddag tenker hun. I morgen er han her.
Endelig er det over. I kveld kan hun falle til ro, og vite med trygghet i sjelen at i morgen rommer sengen to.



Perfekt, uperfekt

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Wed, March 04, 2015 15:23:13

Det er et kaotisk sted vi har laget. Fylt til randen med hverdag og slit. Det er et uregjerlig system i livet, men ditt samsvarer med mitt. Vi har lært å finne det perfekte, når ingenting går som det skal, og falle til ro om kvelden, med viten om at huset står i alle fall.

Noen kan si vi har skapt det perfekte. To barn. Ett hus. Ett hjem. Og slik jeg ser det er jeg enig. Universet ser jeg i dem. I deres øyne ser jeg barndom, og minner, med latter og liv. Og i dine ser jeg alderdom, og trygghet, og leven, og tid.

Om ikke dette er det perfekte, tror jeg ikke det finnes perfekt. Det uperfekte, perfekte, det er vårt ekteskap rett og slett. Med gode og onde dager – og de onde, de kommer nok. Men da vil vi stå i mot, den staheten har vi begge fått.

En dag vil kaoset ende. De små vil ha flyttet ut. Og vi som gamle og grå skal elske til siste slutt. Da har du lært meg så mye om ærlighet, om kjærlighet, og tro. Og sammen har vi lært om livet, om mennesker, og om oss to.

Jeg vet at når mine siste timer har kommet, da vil jeg nok savne kaoset vårt. Og tenke tilbake på livet sammen, og de årene som har gått så fort. Kjenner jeg deg rett, vil du nok kysse pannen min, og stryke et gammelt, furet kinn - og si at jeg er fin. Jeg vil smile med ro i sjelen, når jeg møter blikket ditt. For tenk at du og jeg skapte det perfekte, da du speilet ditt ja i mitt.



Evig kjærlighet

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Thu, May 30, 2013 22:09:04

Noe stryker mykt mot nakken min. Jeg tror det må være hånden din.
Den som tørker kalde, våte kinn, og som slipper latter og glede inn.
Et anker i et ellers drivende liv, som fjerner frykt og dreper tvil.

Det kan også være stemmen din, den som stille søker sjelen min.
Og som sniker seg inn i de mørkeste rom, der jeg ellers følte meg ensom og tom.
Slik at blanke ark blir grønne og rød, og demonen fra tidligere legges død.

Det kan også være smilet ditt, eller øynene som treffer blikket mitt. Kanskje er det måten du går, eller noe du sa om neste år? Kanskje fordi du er en fantastisk far, og at du alltid ofrer mer enn du tar.
Eller dine stille ord når du tror jeg sover, og det lille kysset før du snur deg over.

Slike ting pakker jeg alltid ned, og gjemmer trygt i hjertet et sted. Der ligger det en stund og spirer, og gror til en dag jeg skal skape noen kjærlige ord. Da pakkes minnene forsiktig fram, og smilet kommer gang på gang. Tanken streifer vår første kveld, og da vet jeg ganske godt med meg selv, at gjennom år med tillit og tro, er det ekte kjærlighet vi har vi to.

For alltid din

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Wed, May 22, 2013 11:38:40
Jeg teller timene til vi er sammen igjen. Mine tanker går din vei. Jeg tenker på alle de gode stunder, og de ord du sier til meg. Jeg tenker på dine fantastiske øyne og din munn som møter min. Jeg tenker på hva jeg følte den kvelden, da du sa jeg var alltid din.
Jeg kjenner dine myke hender stryke kinnet mitt. Jeg vet jeg elsker deg så høyt jeg ville gitt mitt liv for ditt.

Hver time vi er sammen blir borte så fort, hver sekund svinner hen. Men tiden vi har sammen er uvurderlig min kjære, det er da vi finner hjem. Det å holde rundt deg og kysse deg stille, det å dele en natt med deg, det er som om himmelen åpnet sin port og lagde et rike for meg.
For sånne fantastiske stunder og gleder, det er det bare du som kan gi. Du stjal mitt hjerte den dagen vi møttes, vi er for evig tid.

For du erobret mitt hjerte, min sjel og mitt liv. Du har skapt drømmer som lever i meg. Jeg smiler av livets skjønne, små gleder, og den gaven fikk jeg av deg. Vi er ikke like, men vi deler det samme. Følelser som setter spor.
Jeg kan ikke gi deg alt du fortjener, men jeg vil gi deg tre små ord. Jeg vil si at jeg elsker deg til verdens ende, fra morgen til sent på kveld. Endelig vet jeg meningen med livet, jeg har funnet min sjelevenn.

De møttes i blikket

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Tue, May 21, 2013 21:49:10
De lot sine tanker sige i fred, og smilene fulgte gjerne med, der de vandret mellom fargerike roser. Hånd i hånd blant blomstenes mystikk, det var uforenelige følelser de fikk, der de sakte smeltet sammen og var ett.

De møttes i blikket, i hjerte og i sjel. De søkte sammen, og søkte mer, og fant nøkkelen til livets gave. De sjenket den til hverandre, og lovte blant alle, at deres vei nå var den samme

Fra endeløs skjønnhet i rosens krone, til den ytterste smerten fra en sylskarp torne. Likevel søkte de stilken sammen, og bygget den urokkelige rammen som fra nå av var livet som mann og kone.

Tross torner og kroner, de er sammen for livet. Dit den ene går vil den andre bli med. Å elske har endret betydning for dem. Nå har de begge funnet veien sin hjem.

Livet staves "L-I-N-E"

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Wed, June 20, 2012 20:45:08

Dine demoner er lagt til side, og dine spøkelser er pakket ned. Dine bøker, bilder og minner ligger også i esker et sted. Dine ord er vasket av veggen – Gud, så mange det var. Et fristed for sære spørsmål, trygghet for tunge svar. Din dør stod alltid åpen, men nå er denne stengt for godt. På mange måter er det best sånn, det har jeg dog forstått. Men tårene sitter løst og smilet svinner hen. Det er likevel ikke farlig – endelig skal du hjem.

Endelig skal du menge deg med trygghet, tillit og tro. Endelig skal du slette den dagen da du første gang pakket og dro. Aldri mer skal du våkne uten synet av Vestfolds sjarm, eller høre lyden fra stemmene fremfor mobilens morgenalarm. Du skal kunne våkne med et smil om munnen og kjenne i hjerte og sjel, at gleden er tilbake, at du ikke angrer mer. Det skal vrimle av vennskap og forhold, du vil være i ditt ess. Ikke flere tårer, aldri mere press.

For det kommer til et punkt i livet der årene går for fort, og fokuset ikke lenger er på det vi vil ha gjort. Vi skyver drømmene til side, og legger identiteten blank. «Vi gjør det neste år», men selv det året forsvant. Nå kan du pakke frem din drøm igjen, og farge den grønn og rød. Du kan finne frem deg selv igjen og legge demonen død. Livet er finurlig, hold fast ved det du har – og nyt til siste time de sjansene du tar.

Du har fått et liv i gave – et du har prøvd å leve før. Men denne gangen er arket blankt og du står ved en vidåpen dør. Du har fått et sett med farger, bruk dem vidt og bredt, og sørg for at livet du maler er ett som vil bli sett. Ikke gjem deg bak fortidens minner, men tenk at livet starter nå, og ta de steg du trenger – både de store og de små. Unn deg selv å føle, og unn deg selv å le. Le så høyt at fjellet raser og vi får være med.

For savnet her i Sandnes vil uten tvil sette spor. Jeg skulle så gjerne fulgt etter dit hjertet og sjelen min bor. Det vil bli tomt å gå i gaten og vite med meg selv, at jeg ikke kan stikke innom om jeg trenger det en kveld. Likevel vet jeg godt at livet staves «L-I-N-E», og at du vil bli glad og lykkelig selv om jeg ikke kan bli med. Bare husk å la døren stå åpen, for om jeg trenger en kaffekopp, må du vite med alt du har at Tønsberg er neste stopp.

Hvordan Ord Drepte Nattens Engel

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Fri, January 27, 2012 15:43:55

Hun var så dyrebar, denne unike nattens engel. Hun søkte fred blant stjernene som på himmelvelvet henger. Det var hennes jobb å gløde, og slik som engelen brant! Til en dag hun så ble borte. Nattens engel, hun forsvant.
Hun valgte å reise til jorden for hun hadde hørt om kjærlighet. Denne intense indre følelsen som bare mennesket vet. Nattens engel slukket sin flamme, for denne ville tennes igjen. Om hennes søken var komplett, og hun fant sin hjertevenn.

Hun var ikke som alle andre, men god og vakker sjel. Om dagen var hun menneske, men om natten var hun mer. Da fant hun sine vinger, de var av det skjøreste slag, og tok en tur rundt verden til natt igjen ble dag. Og en natt da endte ferden, hun fant sin hjertevenn! Hun slo seg ned med han, og hennes flamme brant igjen. Hun var så inderlig lykkelig at hennes vinger visnet bort. Nå var hun bare mennesket, men av den helt unike sort.

Hun elsket dypt og inderlig, hun elsket med alt hun var. Hun henga seg til kjærlighet, med alt det innebar. Hun ga han livet sitt i gave, han var alt hun ville ha. Endelig var engel hel, endelig var hun glad. Det var et nytt og godt kapittel, hun hadde blanke ark, og med kjærlighet i sjelen ble alt snart fargelagt. Det var yrende bilder av glede, i rosa, grønt og rødt. Men før hun visste ordet av det var kjærlighet lagt dødt.

Han hadde sett henne skinne, men sagt: "Nå er det nok for meg". Han pakket sine saker og hun så han gå sin vei. Hennes farger forsvant den dagen, og hennes bilder ravet i svart. Hennes flamme slukket han også, den slukket momentant. Nattens engel, hun var borte, hun ble drept av hans vage ord. Hun hadde gitt sine vinger til kjærlighet, og var nå låst på denne jord. Nå går hun rundt som menneske, men av den helt unike sort, og leter etter vinger slik at hun kan få det godt.

Blandt alle verdens hav

Dikt om kjærlighetPosted by Carina Sun, June 12, 2011 22:52:14

Jeg skulle så gjerne definert det, denne følelsen du beriker meg. Noen kaller det for kjærlighet, men jeg vet nå ikke jeg. Det føles for lett å si det, dette ordet det beskrives med. Følelsen er så tung at det er mye mer ved det.

Noen kaller det å elske, og det vet jeg at jeg gjør. Men ville jeg visst det var å elske om jeg aldri hadde hørt det før? Om jeg måtte satt egne ord på det, hva ville jeg da ha valgt? Da virker det å elske så alt, så alt for vagt.

Så om ikke ord kan dekke det så får handling vise vei. Jeg gikk en tur på stranden og tenkte kun på deg. Da lot jeg en tåre trille, som falt fort fra mitt våte kinn. Den forsvant i bølgebruset og ble i havet viet inn.

Jeg vil at du skal vite at min tåre er liten men stor. Den beviser at jeg elsker deg høyere enn du tror. For den dagen mine følelser forsvinner er den dagen definisjonen er klar. Da har du funnet tåren min blandt alle verdens hav

Next »